En oker støvsky iblanda blågrå eksos fotfulgte den vesle, skramlete mopeden langs stien som snirkla seg gjennom den kongolesiske jungelen. Med meg og den tunge sekken på baksetet var det sannsynligvis et svare strev å styre klar av røtter og steiner, grøfter og hull. Men tenåringsmopedisten hadde kontroll. Manøvrene var en desto større påkjenning for passasjeren. Jeg stønna og grynta suksessivt...
8. Le Train Fantôme
8