En kritthvit sol heiste seg sakte opp på den blodrøde himmelen idet bussen forlot ingenmannsland og braste inn i Mali. Det hadde gått fjorten timer siden vi forlot Dakar by, og jeg var utvilsomt både utmattet og utålmodig. Men jeg var ved godt mot. Jeg var tross alt kommet over halvveis på det som måtte være Krisereisens drøyeste etappe så langt. Og jeg hadde entret et nytt land. En god start for...